Mange nordmenn søker seg inn på studier som er langt fra billige. Mens de fleste studier på høgskoler og universiteter er gratis her til lands, finnes det også private studiesteder eller kurs som koster mangfoldige tusen. Vi snakker ikke bare om selve bøkene, men skolepenger som må betales. Ofte kan Lånekassen gi økonomisk støtte og lån.

Det er imidlertid ikke alltid at Lånekassen kan hjelpe. For det første er det ikke sikkert at Lånekassen gir støtte til studenter ved den aktuelle utdanningsinstitusjonen, ifølge Studenttorget.no. Lånekassen støtter nemlig ikke høyere utdanning som tas utenfor Norden og ikke er NOKUT-godkjent. Det kan også være at låntaker ikke oppfyller alle krav for å få støtte.

Mange grunner til avslag fra Lånekassen

I tillegg til at utdanningsinstitusjonen må være godkjent av NOKUT, stilles det i mange tilfeller krav til at søker har studiekompetanse gjennom fullført treårig videregående skole. I tillegg må man være norsk statsborger og ha tilknytning til Norge. Det er derfor ikke gitt at man får støtte fra Lånekassen når man trenger det som mest.

Noe annet man må ta hensyn til, er at man kun har rett på støtte fra Lånekassen i et visst antall år. Har man allerede studert i åtte år med støtte, har man derfor ikke rett på å få videre støtte om man planlegger å studere mer. Heldigvis finnes det alternative måter å få støtte til studiene på.

Økonomisk støtte til studier med forbrukslån

Dersom man ikke får lån fra Lånekassen, er det mulig å ta opp lån gjennom tradisjonelle banker. Ettersom et forbrukslån kan brukes på akkurat det man selv ønsker, kan det selvfølgelig også brukes til studier. Her er det imidlertid viktig å huske på at rentene ikke er like gunstige som hos Lånekassen, snarere tvert imot.

Ettersom et forbrukslån er et lån uten sikkerhet, tar banken en større risiko ved å låne pengene ut. Derfor må banken sikre inntjening på annet vis, og det er nettopp her rentene og gebyrene kommer inn i bildet. Det finnes skrekkhistorier om forbrukslån med renter på over 1 000 %, men vanligvis ligger renten på rundt 8–20 %.

Finn det billigste forbrukslånet

Før man søker om forbrukslån til å finansiere dyre studier med, bør man være sikker på at man finner et mest mulig gunstig lån. Dette kan være en krevende jobb å finne ut av, ettersom det finnes svært mange banker der ute – både norske og utenlandske. Heldigvis er det mulig å få hjelp av sammenligningstjenester.

Man finner mange forskjellige sammenligningstjenester for forbrukslån på nett, og en av de mest populære er VG sin enkle variant. Her kan man enkelt opplyse om hvilket beløp man trenger å låne, samt nedbetalingstid. Deretter får man opp det beste og billigste lånet. Man bør passe på at den effektive renten er så lav som mulig.

Sjekk om det finnes alternativer

I og med at forbrukslån er relativt dyre lån, kan man gjøre lurt i å sjekke om det finnes alternative måter å finansiere studiene på. Man kan for eksempel ta en ekstrajobb ved siden av studiene, eller kanskje spare opp penger selv. Det er imidlertid ofte dyrt å studere, og semesteravgiften er fort på noen titalls tusen kroner.
Man kan eventuelt vurdere å ta opp et privat lån. Det kan for eksempel være verdt å høre med foreldre eller andre slektninger om det er mulig å låne penger. Fordelen med dette er at man slipper renter og gebyrer (i hvert fall i de fleste tilfeller). Ellers går det selvfølgelig an å søke om diverse stipender og legater.

Konklusjon

• Forbrukslån kan vurderes dersom Lånekassen ikke finansierer studiene
• Renten er høyere på forbrukslån enn på tradisjonelle studielån
• Man bør vurdere alternativer før man søker om lån uten sikkerhet

Dersom man drømmer om å studere et studie som av en eller annen grunn ikke kan finansieres gjennom Lånekassen, kan man velge å ta opp et forbrukslån. Lån uten sikkerhet har høyere rente enn lån fra Lånekassen, men det er et greit alternativ om man ikke har andre valg. Sjekk gjerne om et privat lån eller legater er en mulighet.